 |
|
|
1. TIDSPLAN
|
8. TAKET Langhuset ble tekket med et saltak. Takvinkelen er ca. 35º. Som tekningsmateriale er det valgt bord, lagt som under- og overliggere. Taket er bygd opp av rette sperrer med rektangulært tverrsnitt som bærer et underliggende sutak, tre lag med bjørkenever, et lag med lekter, et lag med sløyfer pluss bordtaket med tettliggende underliggere og overliggere på avstand. Ljorene kan åpnes og lukkes innenfra og skal i første rekke tjene til røykavtrekk for ildstedene. 9. GULVET Gulvet i Langhuset består av både trebord og steinheller. Disse er lagt i inngangspartiene og i en meter bred ring rundt de sirkelformete ildstedene som brannsikring. I inngangspartiene er det lagt ned varmekabler. I resten av huset ble det lagt et tregulv som ble lektet opp fra jordgulvet for å isolere det mot kapillarfuktighet. Lektene hviler på flate steiner. Trebordene er foreløpig ubehandlet. 10. DØRER Både ytterdører og innerdører er laget av stående plank med labanker. Samtlige ytterdører har fått et eget takoverbygg. 11. INNREDNING Langs ytterveggene er det bygget sittebenker. Selv om det ikke er arkeologisk dokumentasjon for at slike benker har eksistert så tidlig som i romertid, ville slike benker vise seg som meget praktiske i forbindelse med bruken av rekonstruksjonen. Under disse benkene ble det bygget inn elektriske ovner som muliggjør helårsbruk av Langhuset. Erfaringene med rekonstruerte anlegg har tydelig vist at selv om ildstedene er tent, blir det for kaldt for det ”vanlige” moderne mennesket å oppholde seg stillesittende i en slik rekonstruksjon over lengre tid. 12. BELYSNING 12.1 Vinduer I flettverksveggen ble det satt inn smale vindusrammer. Vinduene ble imidlertid ikke laget av hud fra kumage eller lignende. De forblir åpne rammer som kan lukkes med en lem både fra inn- og utsiden. Disse vindusrammene er rektangulære i form, men bygd< konisk slik at åpningen inne i huset er mindre enn åpningen på utsiden av ytterveggen. Dette ble gjort for å forhindre at regnvann kan trenge inn i åpningene. 12.2 Elektrisk belysning Huset er utstyrt med indirekte belysning av typen spotlight som styres med fjernkontroll. I sal III oppfattes lyset som om det kommer fra ljoren i taket. 13. OPPVARMING 13.1 Ildsteder Det er tre ildsteder i Langhuset. Ildstedene er bygget sirkelformete i henhold til den arkeologiske tolkningen. De er bygd opp med steinheller ca. 30 cm fra golvet i henhold til någjeldende sikkerhetsforskrifter og er tettet innvendig med leire. Ristene til luftkanalene er synlige helt nede. 13.2 Friskluftkanal til ildstedene Det ble gravet to friskluftkanaler til hvert av ildstedene. Kanalene ble dekket med et metallgitter på innsiden av ildstedene og ender rett utenfor langveggene i “knær” med åpning mot veggen. Disse “knærne” er skjult med naturstein. 13.3 Annen oppvarming Oljelamper er festet til de takbærende stolpene, og elektriske ovner er skjult under benkene langs ytterveggen. Under bruken av Langhuset om vinteren vil den elektriske oppvarmingen< være helt nødvendig, men det er også mulig å slå av all elektrisk varme. |
|
© Det er ikke tillatt å kopiere, helt eller delvis, fra innholdet på disse websidene som befinner seg under domenet www.hringariki.info Videre er dyplinking til innholdet ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaver. Ethvert brudd på disse bestemmelsene vil bli anmeldt uten varsel. Sidene drives på "non-profit basis". Forbudet foran gjelder derfor kommersiell bruk. Skoleelever og studenter er hjertelig velkommen til å kopiere innhold, husk bare på kildeangivelse. Disse sidene har ingenting med Veien Kulturminnepark AS, Stiftelsen Hringariki, slektsbladet Hringariki eller Ringerikes Museum å gjøre. |
|
 |
|