Hringariki

1. TIDSPLAN
Oppstart av prosjekt Langhuset 2000,Innvielse 10. mai 2005.

2. MATERIALER

Konstruksjonsvirket ble levert fra et sagbruk i Hallingdal. Øvrig trevirke er i hovedsak levert fra sagbruk i egen region. Alt arbeid på bygningen ble utført med moderne verktøy. Til huset har det medgått: 110 tonn leire, 500 m2 kvist, 60000 treplugger og 2500 m2 never (mye av det fra Russland).

3. HUSETS FORM OG INDRE ORGANISASJON

Reisverket til Langhuset er satt opp i samsvar med den arkeologiske dokumentasjonen. Huset har fått en lengde på 47 m fra gavlvegg til gavlvegg. Ytterveggene er svakt
konvekse. Huset har en bredde på 8 m i midtpartiet og smalner av mot gavlveggene til en bredde på 7 m. Mønelinjen er også svakt konveks og gjenspeiler på denne måten ytterveggens form. To rekker rektangulært tilhugne takbærende stolper på begge sider av midtaksen deler huset inn i tre skip, et midtskip og to sideskip. Stolpene står parvis og ble koblet sammen med tverrbjelker til et grindsystem. I grindhøyde ble det stedvis bygd et innertak.

4. FUNDAMENTERING

4.1 Takbærende stolper
De takbærende stolpene ble gravd ned ca. 75-80 cm. Stolpehullene ble holdt sterile slik at trevirket ikke kom i kontakt med humusholdig jord for å minimere råteskader.
Stolpeendene ble også impregnert. Det ble dokumentert hvilke tiltak som ble iverksatt med hvilken stolpe.
4.2 Veggstolpene
Veggstolpenes nedgravning ble ca. 40-50 cm grunnere enn planlagt. Av sikkerhetsmessige grunner ble dimensjonen til veggstolpene økt til det dobbelte. Det ble kjøpt inn 20 cm tykke stolper. Da de arkeologiske undersøkelsene ikke ga noen antydning om at veggstolpene har vært tilspisset og dermed blitt slått ned i bakken, ble veggstolpene, på lik linje med det takbærende systemet, gravd ned. Ytterveggen med de 20 cm tykke stolpene som kjerne ble bygd opp som en massiv leirevegg. Den totale tykkelsen til denne leireveggen ble 40-50 cm. Etter erfaringene fra et rekonstruert hus fra bronsealderen på Vestlandet hvor en slik leirevegg har blitt plassert direkte på bakken, ble den på Veien bygd opp på steinheller. Dette for å unngå soppdannelse i overgangssonen leirevegg/ undergrunn.
4.3 Drenering
Selv om byggegrunnen på Veien er selvdrenerende, ble det for sikkerhets skyld lagt ned en moderne drenering rundt huset. Slike tiltak har blitt gjennomført i flere rekonstruerte hus og virker ikke inn på husets autentisitet.

5. DET INDRE TAKBÆRENDE SYSTEM

Husets indre takbærende system ble en reisverkskonstruksjon bestående av et grindverk med rektangulært tilhugne elementer.

6. YTTERVEGG

I Langhuset på Veien medfører de massive veggstolpene at leiren er blitt et rent isolerende element. Veggene ble påført en blanding av 40 % okseblod og 60 % kalk.> To ekstra strøk med ren kalk etterpå resulterte i en forholdsvis hvit yttervegg. Tiden framover vil vise hvor resistent denne behandlingen er mot vær og vind.

7. INNERVEGGER

I inngangspartiet mellom de to sentrale hallrommene ble de massive innerveggene bibeholdt, slik at sal II og sal III er adskilt.

 

 

8. TAKET
Langhuset ble tekket med et saltak. Takvinkelen er ca. 35º. Som tekningsmateriale er det valgt bord, lagt som under- og overliggere. Taket er bygd opp av rette sperrer med rektangulært tverrsnitt som bærer et underliggende sutak, tre lag med bjørkenever, et lag med lekter, et lag med sløyfer pluss bordtaket med tettliggende underliggere og overliggere på avstand. Ljorene kan åpnes og lukkes innenfra og skal i første rekke tjene til røykavtrekk for ildstedene.

9. GULVET

Gulvet i Langhuset består av både trebord og steinheller. Disse er lagt i inngangspartiene og i en meter bred ring rundt de sirkelformete ildstedene som brannsikring. I inngangspartiene er det lagt ned varmekabler.
I resten av huset ble det lagt et tregulv som ble lektet opp fra jordgulvet for å isolere det mot kapillarfuktighet. Lektene hviler på flate steiner. Trebordene er foreløpig ubehandlet.

10. DØRER

Både ytterdører og innerdører er laget av stående plank med labanker. Samtlige ytterdører har fått et eget takoverbygg.

11. INNREDNING

Langs ytterveggene er det bygget sittebenker. Selv om det ikke er arkeologisk dokumentasjon for at slike benker har eksistert så tidlig som i romertid, ville slike benker vise seg som meget praktiske i forbindelse med bruken av rekonstruksjonen. Under disse benkene ble det bygget inn elektriske ovner som muliggjør helårsbruk av Langhuset. Erfaringene med rekonstruerte anlegg har tydelig vist at selv om ildstedene er tent, blir det for kaldt for det ”vanlige” moderne mennesket å oppholde seg stillesittende i en slik rekonstruksjon over lengre tid.

12. BELYSNING

12.1 Vinduer
I flettverksveggen ble det satt inn smale vindusrammer. Vinduene ble imidlertid ikke laget av hud fra kumage eller lignende. De forblir åpne rammer som kan lukkes med en lem både fra inn- og utsiden. Disse vindusrammene er rektangulære i form, men bygd< konisk slik at åpningen inne i huset er mindre enn åpningen på utsiden av ytterveggen. Dette ble gjort for å forhindre at regnvann kan trenge inn i åpningene.
12.2 Elektrisk belysning
Huset er utstyrt med indirekte belysning av typen spotlight som styres med fjernkontroll. I sal III oppfattes lyset som om det kommer fra ljoren i taket.

13. OPPVARMING

13.1 Ildsteder
Det er tre ildsteder i Langhuset. Ildstedene er bygget sirkelformete i henhold til den arkeologiske tolkningen. De er bygd opp med steinheller ca. 30 cm fra golvet i henhold til någjeldende sikkerhetsforskrifter og er tettet innvendig med leire. Ristene til luftkanalene er synlige helt nede.
13.2 Friskluftkanal til ildstedene
Det ble gravet to friskluftkanaler til hvert av ildstedene. Kanalene ble dekket med et metallgitter på innsiden av ildstedene og ender rett utenfor langveggene i “knær” med åpning mot veggen. Disse “knærne” er skjult med naturstein.
13.3 Annen oppvarming
Oljelamper er festet til de takbærende stolpene, og elektriske ovner er skjult under benkene langs ytterveggen. Under bruken av Langhuset om vinteren vil den elektriske oppvarmingen< være helt nødvendig, men det er også mulig å slå av all elektrisk varme.

Til startsiden

© Det er ikke tillatt å kopiere, helt eller delvis, fra innholdet på disse websidene som befinner seg under domenet www.hringariki.info Videre er dyplinking til innholdet ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaver. Ethvert brudd på disse bestemmelsene vil bli anmeldt uten varsel. Sidene drives på "non-profit basis". Forbudet foran gjelder derfor kommersiell bruk. Skoleelever og studenter er hjertelig velkommen til å kopiere innhold, husk bare på kildeangivelse. Disse sidene har ingenting med Veien Kulturminnepark AS, Stiftelsen Hringariki, slektsbladet Hringariki eller Ringerikes Museum å gjøre.